Ernæring

Det viktigste er å spise nok

Det aller viktigste er at du spiser nok og variert mat for å fungere godt og opprettholde en sunn vekt. God ernæringsstatus bidrar til et styrket immunforsvar og dermed også en sterkere tarmhelse.

Begrens inntaket av det som irriterer tarmen

Du kan redusere dagligdagse tarmplager betydelig ved å fjerne eller begrense enkelte matvarer som kan irritere tarmen, for eksempel mat med et høyt FODMAP-innhold.

Ta alltid medisinene dine

Selv om du føler deg bra, betyr ikke det nødvendigvis at tarmen er frisk, eller at betennelsesaktiviteten er borte. Derfor er det svært viktig at du følger den medisinske behandlingen som legen din har satt i gang.¹

Per i dag er det ingen forskning som har kunnet påvise at enkeltmatvarer eller andre matkomponenter kan forårsake IBD. Vi har for eksempel ikke noe bevis for at inflammatorisk tarmsykdom skyldes høyt sukkerinntak, selv om mange tror det.²

Forskerne leter etter svar

Studier viser at det er flere som får IBD i industriland enn i utviklingsland, men foreløpig har ikke forskerne funnet noen forklaring på dette.^2,3. Det vi vet, er at en opphopning av autoimmune sykdommer i nærmeste familie kan være en risikofaktor for å utvikle IBD. Det forskes også mye på tarmfloraen og hva den har å si for utviklingen av ulike sykdommer, og det blir spennende å se om dette fører til ny innsikt omkring kosthold og inflammatorisk tarmsykdom.

Nei, dessverre. Alle mennesker er forskjellige, også IBD-pasienter. Derfor må du i samråd med helsepersonell finne den dietten som passer best for akkurat deg.

I utgangpunktet ikke – kostrådene må alltid være individuelt tilpasset ut fra hvordan sykdommen påvirker den enkelte, uavhenging om det er Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt.

Ideelt sett bør du få tilbud om en henvisning til en klinisk ernæringsfysiolog av legen din for å få kartlagt kostholdet ditt og finne ut hva du ikke tåler. Alle leger kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog, men det er ikke alle steder et slikt tilbud er tilgjengelig.

Før en kostdagbok

Å føre en kostdagbok er en smart måte å få innsikt i ditt eget kosthold på. Skriv ned alt du spiser og drikker til alle måltider over 5–7 dager, samtidig som du registrerer hvilke tarmplager du opplever, antall toalettbesøk, kvalme, gassplager og lignende. Hvis du skal til klinisk ernæringsfysiolog, er det lurt å ta med kostdagboken dit.

Vær innstilt på å prøve og feile

Det finnes dessverre ingen blodprøver som kan teste alle matvareingredienser og si om du kan forvente å tåle dem eller ikke. Du er nok nødt til å prøve og feile litt på hjemmebane for å bli kjent med din egen toleransegrense for ulike matvarer. Lege og helsepersonell kan gi deg veiledning og støtte underveis.

En del personer med IBD kan ha samtidig laktoseintoleranse.²⁰  Hvis du nettopp har fått IBD-diagnosen, kan det være aktuelt å kartlegge hvor godt du tåler laktose. Snakk med din lege eller klinisk ernæringsfysiolog før du kutter ut en matvaregruppe.

Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at det er nødvendig for pasienter med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt å utelate gluten fra kostholdet.⁵ Tvert imot kan det gjøre vondt verre, for ved å fjerne matvarer eller ingredienser fra kosten unødvendig vil du lettere kunne utvikle tilstander som underernæring og mangel på næringsstoffer.

Mange IBD-pasienter opplever at symptomene deres blir verre når de spiser kornprodukter, men det er ikke sikkert at det skyldes gluten. Nyere forskning viser at det kan være andre ingredienser i kornvarene som skaper reaksjoner i tarmen, for eksempel fruktaner, som er en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater.

FODMAP er en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater som vi finner i visse matvarer, for eksempel i enkelte kornprodukter, melkeprodukter, frukt, grønnsaker, belgfrukter og kunstige søtstoff. I møte med tarmbakteriene våre kan disse karbohydratene skape gjæring i tarmen, og resultatet blir da tarmgass. I tillegg kan de påvirke væskeforholdene i tarmen slik at væske trekkes ut fra blodbanen og føres inn i tarmen. Dermed blir tarminnholdet mer flytende, og man kan få diaré.^6,7

Forskere har funnet ut at man kan oppnå en betraktelig reduksjon av tarmplager som gass, oppblåsthet og løs mage ved å utelate FODMAP-mat fra kostholdet. Dette omtales gjerne som lav-FODMAP-kost.

Da FODMAP-kostrådene kom, var de først og fremst beregnet på pasienter med irritabel tarm-sykdom (IBS), noe som rammer 15–20 prosent av normalbefolkningen. Siden IBS rammer mange mennesker, er det naturlig å forvente at også IBD-pasienter kan være rammet av det. Noen studier indikerer at IBD-pasienter oftere har IBS-symptomer enn personer som ikke har IBD.⁸

Kan også hjelpe personer med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt

Nyere forskning viser at lav-FODMAP-kost kan redusere tarmplagene også for personer med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Det er ikke vist at lav-FODMAP-kost har innvirkning på selve betennelsestilstanden i tarmen, men man antar at det kan redusere pasientenes IBS-plager. Derfor kan det være verdt å prøve ut lav-FODMAP-kost hvis man opplever IBS-symptomer selv om IBD-sykdommen er i en stabil fase. Innføring av lav-FODMAP-kost bør skje i samråd med klinisk ernæringsfysiolog.^{9, 10, 11, 12, 13}

Det kan som sagt være smart å utelukke matvarer som inneholder tungt fordøyelige karbohydrater (FODMAPs) dersom man opplever IBS-symptomer til tross for stabil IBD.

Andre kostråd viser at det kan være gunstig å begrense eller unngå:^15,16

• høyt alkoholinntak
• høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt
• emulgatorer (E-stoffer tilsatt i matvarer, særlig E432-36 og E466)
• svovelkilder i mat (finnes stort sett i kjøttvarer og i enkelte kålgrønnsaker)

Studier viser at D-vitamin spiller en viktig rolle for å opprettholde barrieren i slimhinnen i tarmen.² D-vitaminmangel er vanlig hos IBD-pasienter, særlig pasienter med Crohns sykdom og kan ha sammenheng med økt sykdomsaktivitet. Det kan derfor være aktuelt å følge med på D-vitaminstatus.¹⁵

Vi vet i dag at flere mikronæringsstoffer er viktige for at vi skal opprettholde et godt immunforsvar. Dette gjelder for eksempel vitamin A, C, og E, folsyre, betakaroten og mineraler som sink, selen, mangan og jern.

Når du blir utredet for IBD, vil legen trolig også måle vitamin- og mineralnivåene dine. Hvis noen av prøvene viser avvikende resultater, vil legen gi deg anbefalinger om kosttilskudd som egner seg for deg.

Mange anbefales å ta en type multivitamin- og mineraltablett – i tillegg til tran eller omega-3.²⁰

Unngå jerntabletter og flytende jerntilskudd

Personer med IBD skal ikke drikke jerntilskudd eller spise jerntabletter. Har du behov for ekstra jern, ta kontakt med legen din hvis du har spørsmål om dette.²

Hvis du går på kortison

Som IBD-pasient må du kanskje bruke kortikosteroider i kortere eller lengre perioder. Da kan legen din vurdere hvilken behandling som egner seg best for deg for å unngå utvikling av beinskjørhet (osteoporose) og annen slitasje på skjelettet.

En klinisk ernæringsfysiolog har spesiell kompetanse på ernæringsbehandling for syke mennesker. Kliniske ernæringsfysiologer kan både gi forebyggende kostholdsråd og bidra i selve ernæringsbehandlingen. De har normalt ansvar for å utarbeide en individuell ernæringsplan for pasienter med spesielle behov for energi og næringsstoffer og for å følge opp planen i samarbeid med lege og annet helsepersonell.¹⁸

Du har rett til å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog, men hvordan du blir fulgt opp videre, kommer an på situasjonen og sykdomsbildet ditt.

Det er alltid legen som har det overordnede ansvaret for behandlingen din og dermed også for å inkludere annet helsepersonell i behandlingen når det er nødvendig. Alle leger kan henvise pasienter til en klinisk ernæringsfysiolog, og lover og regler som helsepersonell er pålagt å følge, sier at de bør gjøre det når det er nødvendig og fornuftig. Loven anbefaler også at lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog samarbeider tett om pasienter med spesielle sykdommer som påvirker ernæringstilstanden.¹⁹

Hvis du opplever at sykdommen forverres

Generelt er det viktig at du får i deg nok mat og væske, slik at du får dekket behovet for energi og næringsstoffer. Når tarmen viser stor betennelsesaktivitet med sårdannelse og blødninger, vil mye av energien og næringsstoffene du inntar, gå til å reparere ødelagt tarmvev. Dermed blir det mindre energi tilgjengelig for andre deler av kroppen, og du trenger rett og slett mer energi og næring enn før. Dette kan være utfordrende hvis du har magesmerter, må ofte på toalettet, kaster opp og er kvalm. Også utmattelse og frustrasjon kan gå utover matlysten. Å spise små og hyppige måltider er derfor et godt råd.²⁰

Hvis du har hyppige tarmtømninger

Har du mye diaré og må ofte på toalettet, er det naturlig å begrense inntaket av matvarer som øker denne effekten i tarmen – det vi gjerne omtaler som matvarer med en drivende effekt. Dette gjelder først og fremst mat med tungt fordøyelige karbohydrater (FODMAPs), men kan også være fettkilder i kosten og fiberstoffer. Noen ganger er det selve konsistensen på matvaren som gir den drivende effekten. Forsøk isteden å velge matvarer som binder opp væske eller reduserer væsken i tarmen – altså matvarer med en stoppende effekt. Det kan for eksempel være potetretter, kokt ris, blåbær, banan og ristet loff.²⁰

Hvis du har trange partier eller innsnevringer i tarmen

Hos mange med IBD vil det før eller senere danne seg arrvev og sammenvoksinger i de områdene hvor det har vært betennelse i tarmen. Hvis det blir for trangt i tarmen, kan det bli vanskelig for vanlig mat å passere. Da kan det bli nødvendig å tilpasse kosten, og særlig konsistensen på maten. Moset eller flytende mat i en periode kan hjelpe på fordøyelsen.

Å legge om kosten på denne måten kan være krevende, og det er viktig at du får god veiledning fra en klinisk ernæringsfysiolog både om hvordan du skal gjøre det rent praktisk, og om hvordan du sikrer at du får i deg nok og riktig næring. Det kan være aktuelt å bruke næringsdrikker/-pulver og å berike enkelte matvarer i slike perioder.

I noen tilfeller kan det bli full stopp i tarmen (ileus/tarmslyng). I så fall trenger du intravenøs ernæring direkte i blodet inntil du kan få operert bort tarmslyngen.²¹

Når du er nyoperert

En del IBD-pasienter må gjennom én eller flere operasjoner gjennom sykdomsforløpet. Det kan for eksempel være for å få anlagt stomi, få fjernet deler av tarmen eller få etablert nye tarmskjøter.

Å gjennomgå et kirurgisk inngrep i tarmen kan ha stor innvirkning på hva du kan innta av næring. Rett etter operasjonen kan det hende at du får flytende næring enten som drikke eller via en slange som legges ned i magesekken (sonde). Å få intravenøs ernæring direkte i blodet kan også være aktuelt.

Et operasjonssår trenger gode groforhold, og dette sikres av tilpasset matmengde og variasjon i matinntaket.

Den første tiden etter en operasjon

I tiden etter en operasjon vil tarmvevet ofte være hovent og sensitivt. Det er derfor naturlig å starte med flytende eller moset mat når du skal begynne å spise vanlig mat igjen. Senere kan du gå over til en type lettfordøyelig kost, som generelt kan defineres som matvarer du lett kan dele på tallerken med en gaffel, og som inneholder lite krydder, lite fett, lite eller ingen laktose og en lav mengde løselige fibre.

Uløselige fibre som er vanskelige for tarmen å bryte ned, er det viktig å styre utenom. Det samme gjelder lange, kraftige fibre i matvarer som bønner, linser, erter, oliven, purre, asparges, stangselleri, brokkolistilk, appelsinhinner, ananas, nøtter, frø, mais og kokos.

Disse kostrådene gjelder kun i ukene rett etter operasjonen. Etter hvert kan de fleste gradvis og forsiktig innføre små mengder av de nevnte matvarene.²¹